Arbeidsgivere blir stadig mer bevisste på hvordan de skal unngå å velge feil kandidater, og bakgrunnssjekk ved nyansettelser på alle nivåer brer om seg. Mange store bedrifter hyrer inn konsulentselskaper for å gjøre en tredjeparts verifisering av blant annet identitet, meritter, vandel og næringsinteresser- og kontakter referanser du ikke har oppgitt.
I motsetning til en referansesjekk skal en bakgrunnssjekk være uavhengig og nøytral. Den kan foregå på flere kontrollnivåer, tilpasset bedriften som ber om det. Du må selv samtykke til at bakgrunnssjekk gjennomføres, men hos stadig flere offentlige og private aktører er det ikke til å komme utenom. Dette er fordi bedrifter ønsker å forebygge (dyre) feilansettelser og å opprettholde omdømmet sitt.
Det er vanlig at tidligere arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner må bekrefte karakterer, meritter, stillingstitler og –perioder, samt at din profil på sosiale medier gås etter i sømmene. Verifiseringen handler kun om fakta. Konsulentselskapene presenterer funn, men kommer ikke med råd til kundene om hvorvidt kandidatene bør ansettes.
I 2012 fant konsulentselskapet Semac anmerkninger eller kritikkverdige forhold hos 40 % av de 1120 jobbsøkerne de kontrollerte, i følge en artikkel på Karrierestart.no. Feil i CV eller vedlegg var skyld i over halvparten av anmerkningene. Unge og søkere til lavere stillinger får oftere anmerkninger enn eldre søkere til høyere stillinger, oppgir konsulentselskapet Meditor i samme artikkel.
Noen jukser bevisst. Enkelte skjuler grove overtramp, økonomisk rot eller straffbare handlinger. Andre pynter på CV-en og skriver at de har en grad selv om den ikke er fullført, eller putter på en gal stillingstittel. En større andel er bare unøyaktige, med varierende grad av overlegg. Ingenting av dette er å anbefale, og kan få større konsekvenser enn du kanskje er klar over.
Oppgir du at du har en mastergrad, så vil det være et tillitsbrudd når det oppdages at den ikke er reell, uansett om du mangler 10 poeng eller aldri har studert. CV-juks fører i beste fall til at du ikke får jobben, og i verste fall til at du tiltales for dokumentforfalskning.
Kanskje har du en kontaktperson eller et arbeidsforhold du av en eller annen grunn har latt være å oppgi? Eller én favorittreferanse du håper at den nye arbeidsgiveren skal ringe, fordi vedkommende vil beskrive deg overdrevent fordelaktig? Det meste kommer for en dag, og du tjener på å være så ryddig som mulig.
– Vi bruker ikke de personene kandidaten selv vil at man skal kontakte. Det er ikke relevant. Vi unngår også attester – de er ofte utgitt med en egen agenda, sier Robert Leite, gründer og daglig leder i konsulentselskapet Meditor, til Dagens Næringsliv.
De mest interessante opplysningene, altså avvikene, har en tendens til å komme fra de referansene som ikke står oppgitt. Han sier videre i artikkelen at det ikke nødvendigvis er slik at kandidatene lyver, men at det er en forskjell på hva vedkommende påstår og det kilden kan bekrefte.
For å finne ut om dokumenter og opplysninger er gyldige foretar konsulentselskapene både manuell og automatisk innhenting av informasjon. Det er viktig å understreke at graden av kontroll (og hvilke punkter som sjekkes) avhenger av jobben man skal gjøre. Det innhentes ikke opplysninger om for eksempel helsetilstand eller kreditt for stillinger der dette ikke er et krav.
Semac oppgir at en standard sjekkpunktliste i Norge er:
Identitetssjekk. Pass sammenholdes mot øvrig vedlagt informasjon.
Adressesjekk.
Kredittsjekk. Kredittverdighet, betalingsanmerkninger, utlegg, betalingsdyktighet, inkasso, lønnstrekk, salgspant og uteblivelsesdommer.
Kunngjøringer. Informasjon om blant annet gjeldsforhandling, styreendring, merknader fra revisor og navneendring.
Næringsinteresser. Eierskap, styreverv og roller undersøkes for å klargjøre habilitet.
Konkurskarantene. En konkurskarantene innebærer at man ikke kan stifte selskap eller fungere i verv som styreleder eller daglig leder, som oftest grunnet gjentatte konkurser eller straffbare handlinger (avgjøres av Tingretten). I Norge oppgis det om man er under en slik karantene, men ikke om man har vært det tidligere.
Autorisasjon/lisens. I Helsepersonellregisteret står alt helsepersonell med autorisasjon/lisens etter Helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon/lisens etter Dyrehelsepersonelloven, og eventuelle begrensninger som foreligger for den enkelte. Søk i tilsvarende registre i andre land gjøres om mulig.
Arbeidstillatelse. Man ser på registreringsbeviset/arbeidstillatelsen som er fremlagt. For kandidater utenfor EØS foretas kontroll mot UDI.
Åpne kildesøk. Kandidaten søkes opp i sosiale medier (Facebook, Twitter osv.) og journaliststyrte medier for å finne relevant informasjon og verifisere fremlagt informasjon. Dette er det ikke lovpålagt å informere kandidaten om.
Spesifikke kilde- og registersøk. Relevant sikkerhetsrelatert informasjon (varslingslister, sanksjonslister, ettersøkte personer).
Verifisering av arbeidsforhold. Sted, stilling, oppgaver og periode. Hull avdekkes.
Verifisering av utdannelse, sertifikater og kurs. Primært fagskole, høyskole og universitet.
Sikkerhetsrelatert referansesjekk. Ekthet og relevans.
Innhenting av vandelsattest eller klareringsbevis. Man har kun rett på vandelsattest (politiattest) eller sikkerhetsklarering (klareringsbevis) når det er hjemlet i lov. Innhentes i samarbeid med kandidaten.
Innhenting av dommer. Gjelder både sivile saker og straffesaker. I Norge er det ikke slik at allmennheten kan søke på et navn for å se om en person nevnes i en dom, men det er mulig å innhente utskrift med informasjon om en konkret dom med enkelte begrensninger.
Sikkerhetsintervju med kandidaten. Informasjon samlet inn i forkant sammenliknes med informasjon oppgitt under intervjuet. Sikkerhetsrelaterte spørsmål knyttet til næringsinteresser, habilitet, rus, mediefokus, uoppgitte arbeidsforhold etc.
Identitetsverifisering og utvidet sikkerhetssamtale. Personlig samtale der man går gjennom dokumentasjon av konsulentselskapets spørsmålsmatrise og eventuelle uklarheter. Det foretas også en ekthetsvurdering av passet. Gjennomføres av en erfaren seniorrådgiver.
– Når noen ikke blir ansatt etter en sjekk, skjer det som oftest etter en samlet vurdering – at vi har avdekket litt i CV-en, litt i referansene, litt i intervjuet, sier daglig leder i Semac, Hans Erling Stausland, i nevnte Dagens Næringsliv-artikkel.
For de færreste vil det være aktuelt å nekte en bakgrunnssjekk, all den tid dette kontrolltiltaket er saklig og forholdsmessig begrunnet. I praksis gir en bakgrunnssjekk deg som kandidat muligheten til en mer rettferdig vurdering, ettersom utvelgelsen ikke skjer på falskt grunnlag. I stedet for å se på det som mistenkeliggjøring; se på det som en mulighet til å få bekreftet egen historikk og eventuelt korrigert mangler i dokumentasjonen. Forvaltningsloven skal sikre at du i en offentlig stilling får vite hvilke opplysninger som er innhentet om deg. Personopplysningsloven vil i stor grad dekke også ansatte i det private.
Vær dønn ærlig og så presis du bare kan, slik at du ikke ødelegger muligheten for å nå helt frem!