Du finner en jobb du har fantastisk lyst på. Problemet er at arbeidsgiver krever mer erfaring enn du har, eller at de leter etter noen som har erfaring fra en annen type bransje enn den du er i. I stedet venter du med å sende søknad og CV til det dukker opp noe som er ren plankekjøring, en jobb du er helt sikker på at du lett fikser. Ikke gjør det, er rådet fra flere rekrutterere. Å la være å søke på en jobb du mangler noen av kvalifikasjonskravene til er én av de største feilene du kan gjøre i en jobbsøkerprosess.
Bortkastet tid?
Grunnen til at du som underkvalifisert lar være å søke på en jobb, synes åpenbar: Du tenker at det er bortkastet tid for både deg selv og arbeidsgiver, og det er logisk. Karriereveileder og bidragsyter til den amerikanske karrierenettsiden The Daily Muse, Kristen Walker, tror imidlertid det ligger mer bak vegringen. Hun skriver at utfordringen hun oftest hører om i jobbsammenheng, er den som faktisk er enklest å ta tak i. Walker skisserer to feil:
Du er redd for å bli avvist
Å si til deg selv at du ikke er fullt ut kvalifisert er en anledning til å bli i komfortsonen. Men hva er egentlig tyngst, rent følelsesmessig? Ikke å få drømmejobben, eller ikke å få den trygge backup-jobben? Får du ikke drømmejobben er den kanskje noe du kan jobbe mot, eller skaffe deg mer erfaring for en dag å få.
Tvilen på deg selv tar over
I hodet til veldig mange arbeidssøkende, og kanskje spesielt unge og nyutdannede, kommer denne litt destruktive tanken: ”Det er sikkert mange andre der ute med all den erfaringen som etterspørres, og som jeg ikke har. Hvorfor skal jeg da søke?” Jo, fordi en stillingsutlysning ikke nødvendigvis er absolutt. Den skisserer arbeidsgiverens drømmekandidat, men det finnes måter å kompensere for mangler på.
De myke ferdighetene
Essensielt her er å huske på de såkalte myke ferdighetene, altså faktorer som personlighetstrekk, sosiale evner, lærevillighet og fleksibilitet. At du for eksempel er selvgående, punktlig og kommuniserer lett med andre kan veie opp for at du ikke har steget jevnt i gradene i bransjen du søker i. Menneskene som ansetter er nettopp det; mennesker.
Da to forskere fra Fafo var fluer på veggen under 67 jobbintervjuer i Oslo-området, fant de ut at de myke ferdighetene er viktigere enn mange tror. I en artikkel i Aftenposten konkluderer de med at arbeidsgivere legger mest vekt på hvordan man svarer, ikke hvorvidt svaret er riktig eller galt. – Dette viser at en jobbsøker som klarer å svare på spørsmål som ikke blir uttalt direkte, har en fordel. Kort sagt, evnen til å «lese situasjonen», det man kan omtale som sosial musikalitet. Slike ting er avgjørende, siden det påvirker det som vi gjerne kaller kjemi eller magefølelse, sier forsker Erika Braanen Sterri.
Leder for Karrieresenteret ved Universitet i Oslo, Gisle Hellsten, sier til Karrierestart.no at man bør søke selv om man er underkvalifisert. Han skiller mellom det han kaller må-krav og bør-krav, og mener at man absolutt er en reell kandidat om man i tillegg til må-kravene kan huke av 30-40 % av bør-kravene. Bør-krav er et selvmotsigende ord, men budskapet er tydelig nok.
Det er en vanlig oppfatning at harde ferdigheter skaffer deg intervju, og myke ferdigheter skaffer deg jobben. Skal du jobbe som advokat kan du ikke omgå kravet om å være jurist, men kanskje trenger du ikke de oppgitte antall årene med erfaring dersom du kan vise til at du har tilegnet deg kunnskap som er spesielt relevant for stillingen du søker.
– Selv om enkelte elementer kan se ut som absolutte krav, kan man ringe arbeidsgiver og spørre om det er greit om man søker, hvis man har et godt argument for det, sier Hellsten i et annet intervju med Karrierestart.no. Han legger til at det du ikke har, trenger du ikke nevne. Ingen vits å dra oppmerksomheten mot det du ikke kan!
Kan du gjøre jobben, kjør på
I en artikkel i DN forteller Knut Anders Thorset om hvordan han fikk drømmejobben selv om han hadde en profil som ikke passet stillingsutlysningen. – Du må være bevisst på den verdien du har og være flink til å snakke for deg, sier han.
Redaktør for The Daily Muse, Sarah McCord, skriver at med mindre personen som ansetter deg har vært i nøyaktig samme stilling som den utlyste, vil en god del av kvalifikasjonskravene være gjetninger. Det hender også at arbeidsgivere drar frem en gammel jobbannonse, og at den dermed ikke er helt i tråd med virkeligheten, fremkommer det i en artikkel på studenttorget.no.
McCord kommer med tre råd til dem som ikke møter alle kravene:
Spør deg selv om du kan gjøre jobben
Altså ikke om du vil ha jobben, eller hvor mye du vil ha den. Ved å stille dette spørsmålet kan du få en bedre oversikt over det du faktisk kan tilby.
Ignorér bonuspunktene
Det høres skummelt ut. Likevel, tenk datingprofil. At noen ikke oppfyller alle krav er ikke ensbetydende med at de ikke er verdt å møte. Ha fokus på kjernekravene når du skriver søknaden. McCord minner om at enkelte formuleringer står i utlysningen fordi forfatteren synes de "høres bra ut".
Gjør kompetansen overførbar
Du kommer langt med å gjøre kompetansen din så overførbar som mulig. Selv om stillingsbetegnelse, bransje og oppgaver i din nåværende jobb ikke er fullt ut samsvarende med jobben du søker på, så kan det du tidligere har lært være relevant. Finanserfaring kan for eksempel gjøre deg egnet som næringslivsjournalist. Fremhev den overførbare kunnskapen og erfaringen for det den er verdt. Med andre ord: vis hvorfor akkurat du er svaret på bedriftens behov.
Er du nysgjerrig på forholdet mellom jobben din og lidenskapen din, ta Kristen Walkers karrierequiz her.
Trenger du en sparringspartner i jobbsøkerprosessen, bestill vår coaching-pakke, og du får hjelp med alt du trenger i 6 eller 12 uker.