Mange begynner å svette ved tanken på å skulle skryte av sine talenter og meritter, og holder heller litt tilbake i en jobbsøkerprosess. Å skulle skryte uten at det oppleves ubehagelig, kan virke umulig. Vel, så er det nå engang sånn at kompetanse alene ikke vil gi deg drømmejobben.
”I dag er skryt en nødvendighet, ikke et valg”, sier den amerikanske kommunikasjonseksperten Peggy Klaus, forfatter av boka Brag: The Art of Tooting Your Own Horn Without Blowing It.
Hun har jobbet med toppledere, skuespillere, musikere og mediefolk i en årrekke. Skryteproblemet har hun observert overalt. ”Enten lar folk være å skryte, fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det på en elegant måte, eller så prøver de å selge seg selv som en PowerPoint-presentasjon, noe som får mottakeren til å ønske å gjemme seg”.
Så hvordan kan man fikse det å skryte, uten å virke for opportunistisk, egoistisk eller ivrig?
Lag en skrytologi
Eller bragologue, som Klaus kaller det.
Hjemmefra hadde Klaus lært at å snakke (positivt) om seg selv ville føre til at hun ble mislikt. Noe som hjalp henne, og som hun mener vil hjelpe alle arbeidssøkende, er å se på sin merittliste som en slags historiefortelling. Jo flere ganger du forteller historien, desto mer uanstrengt vil det lyde.
Lag en såkalt skrytebag, brag bag, det vil si en løpende samling informasjon som dekker hva du har oppnådd, dine lidenskaper og interesser, samt noen fargerike detaljer som understreker hvem du er både som person og arbeidstaker.
Poengene må være lette å huske, og du må øve deg slik at du ikke snubler i historien.
Til hjelp med dette:
Gjør som atletene
Idrettsutøvere studerer ofte videoer av sine egne prestasjoner. Klaus foreslår å få noen til å filme deg i et liksomintervju eller en liksompresentasjon, slik at du kan analysere budskap og fremtoning etterpå.
Virker du ikke overbevisende, kan det være verdt å hente frem noe mer fra skrytebagen.
Melanie Johnson i det globale rekrutteringsselskapet Volt Workforce Solutions kan alt om ansettelsesprosessenes minefelt.
Hun understreker at det ikke holder å liste opp hva du har gjort uten å fremheve suksessen du har hatt. Du kan være kjempegod til noe, men skriker du det ikke ut, kan du ikke forvente at arbeidsgivere legger merke til det. På Volts blogg kommer hun med noen tips:
Be en venn om hjelp
Det er ikke nødvendigvis så lett å identifisere sine egne største styrker. En god og ærlig venn eller kollega kan hjelpe deg med dette. Da kan det være lurt å stille konkrete spørsmål, mener Johnson.
Eksempelvis: ”Hvilke oppgaver kan du alltid delegere til meg? På hvilke områder utmerker jeg meg?”
Lytt godt til svarene, og ta notater! Dette er viktig informasjon om deg selv som du kanskje ikke var klar over.
Ta æren for dine suksesser
Verdien av lagarbeid og kollegaers kompetanse skal man ikke undervurdere. Din CV handler imidlertid ikke om dem.
Har du utarbeidet en strategi som har økt trafikken på bedriften nettsider? Foreslo du tiltak som sparte bedriften store penger? Fortell det! Ikke underkommuniser din egen rolle i et suksessfullt prosjekt kun for å være ydmyk.
Med for mye ydmykhet kan du risikere å trekke ned inntrykket av CV-en.
Dra på litt
Nicholay Tehrani, Norges-sjef i det nordiske konsulentselskapet Navigio, snakket i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor om hvordan man gjerne kan ”dra på litt” for å få napp hos hodejegerne, så lenge det er berettiget.
”Det handler om å synliggjøre resultatene dine, vise hva du har oppnådd i tidligere jobber. Å gjøre seg bemerket på en eller annen arena, er et pluss. Vi er på jakt etter folk som er dyktige og frempå, og som liker å stikke seg litt frem”, sier han.
Selv om han ikke anbefaler å ringe arbeidsgiver og mase uten noe spesielt på hjertet, betyr ikke det at man bør være tilbakeholden. Å få noen til å anbefale deg og å være synlig på plattformer som Linkedin er lurt.
Tehranis råd er i tråd med Peggy Klaus’ konklusjoner i kapittelet hvor hun går løs på noen av skrytemytene, slik som ”vel utført arbeid taler for seg selv”, ”jeg trenger ikke skryte – andre gjør det for meg” og ”flinke piker skryter ikke”.
Men det handler om balanse. Og kulturkollisjoner kan selvsagt forekomme.
Ta hensyn til kulturen
Førsteamanuensis i samfunnspsykologi Hege Høivik Bye tok i 2011 en doktorgrad i selvpresentasjon under jobbintervjuer ved Universitetet i Bergen. Hun undersøkte blant annet konsekvensene av å presentere seg ”feil” i henhold til norske verdier.
Funnene hennes viste at det å ha en kommunikasjonsstil som gikk på tvers av norske normer ga lavere sannsynlighet for ansettelse.
Med andre ord: det lønner seg ikke å si rett ut at man er best og dyktigst.
Hvordan skryte uten å skryte
Amerikanske arbeidstakere støter nok ikke på janteloven like ofte som norske. Rådene til Peggy Klaus kan likevel inspirere også norske arbeidssøkende til å våge å stille seg selv i et litt bedre lys.
Hun presiserer at det er en fin linje mellom ”toot” og ”blow”. Linjene blir du sannsynligvis bedre på å trekke jo mer du praktiserer historien din.
Du er ikke nødt til å si ”jeg er en supergod lagspiller”. Du kan si: ”Noe av det jeg liker best på jobb, er å samarbeide om å løse oppgaver”. Det man er dårlig på, er det sjeldent man liker. Entusiasme blir en form for indirekte skryting, og ikke minst en akseptabel skryting.
Vis at du er god, og at du har de kvalitetene du har beskrevet i CV-en. Innse hvor mye du har å tilby, da kommer entusiasmen. Og den smitter!
Ikke glem å pugge svakhetene dine
Så kan det jo hende du blir parert med: ”Ok, da vet jeg hva styrkene dine er. Hva er dine svakheter?” Dette er ett av de mest brukte spørsmålene i jobbintervjuer, og uansett hvor dumt man måtte synes det er, er det greit å ha tenkt litt over det også.
Ikke svar verken for raskt eller for sent, la det være arbeidsrelaterte svakheter, unngå klisjéer av typen ”jeg er arbeidsnarkoman”, og nevn ting du har gjort for å endre svakhetene til styrker.
Dette føles kanskje mindre ubehagelig enn å skryte, men det må ikke ta over for din plan om skrytologien.
I et stadig tøffere arbeidsmarked er det bare å skryte i vei.