Veldig mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette syke jobbsøkere, nesten uansett sykdom, dersom det er en risiko for høyere sykefravær. Spesielt små bedrifter kan kvie seg for å ansette mennesker som trenger tilrettelegging. Å lykkes med et inkluderende arbeidsliv, krever innsats fra begge parter.
Som kjent tråler mange arbeidsgivere og rekrutteringsselskaper nettet etter informasjon om kandidatene. Det er ikke ulovlig å gjøre dette. Innhenting av helseopplysninger, eller bruk av informasjon om sykdom, kommer derimot fort i strid med arbeidsmiljøloven eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
I noen tilfeller er naturligvis helseforhold relevant for om du kan utføre jobben. En sjåfør må for eksempel ha sansene i orden. Men hvis du har diabetes og blir spurt om dette i forbindelse med en kontorjobb, er det et spørsmål arbeidsgiver verken har lov til å stille, rett til å kreve et ærlig svar på eller rett til å vektlegge i ansettelsesprosessen. Dersom spørsmålet om relevans kan diskuteres, er det ikke like lett å avgjøre om arbeidsgiver bryter loven.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier at direkte og indirekte forskjellsbehandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er tillatt, og at arbeidsgiver plikter å legge til rette for disse i rimelig grad. Allikevel kan det være greit å tenke over hva man legger ut for eksempel i en blogg, eller nyansere helseopplysninger man vet at arbeidsgiver kan lese. Spesielt psykiske sykdom kan lett bli belastende.
– Å lete etter informasjon om kandidater på Facebook er uproft, sier Werner Fredriksen, rådgiver på arbeidsliv ved Rådet for psykisk helse, i en artikkel på nrk.no. Han mener videre at arbeidsgivere går glipp av mange verdifulle kandidater når de velger bort folk med et hull i CV-en.
I samme nrk.no-artikkel står det om Ingeborg Senneset, som er klar over at det hun åpenhjertig har delt på Internett kan slå tilbake på henne selv. På den nå nedlagte bloggen delte sykepleieren og journalisten personlige erfaringer med angst, anoreksi og forsøkene på å få et normalt liv igjen.
– At arbeidsgivere er skeptiske til de som har vært syke er det lett å ha forståelse for. Men du kan trekke ut en fjerdedel av søkerbunken som kommer til å bli syke. Den som allerede har vært syk er kanskje ikke blant dem, sier hun.
Realiteten er at arbeidsgivere helst ikke vil ansette en syk person om de kan velge en frisk. Mange kommer aldri så langt som til intervjuet på grunn av sykdom, eller tidligere hull i CV-en som skyldes sykdom. Hva gjør du da?
Fokuser på evner fremfor begrensninger
Få frem hva du kan først, i stedet for å gå rett i en diskusjon om tilrettelegging og begrensninger. Ikke fremstill deg selv som en person som skal tas vare på, men en ressursperson. Er du heldig, møter du en løsningsorientert sjef. Sammen kan dere skissere hva som kreves av deg, og hva som kreves av bedriften. Kanskje har du, som har kjent på motgang, en enda sterkere motivasjon for å gjøre en god jobb enn en helt frisk person.
Bruk åpenhet med fornuft
Vær åpen om hva du sliter med, men tenk over hva du sier. Det kan utvilsomt oppleves som et dilemma om man skal fortelle om sykdom som man selv ikke føler er relevant. Slik var det for denne bloggeren med Crohns sykdom, som skrev til leserne sine om et jobbintervju: ”Så, skal jeg fortelle alle de slitsomme historiene om livet mitt de to siste årene, og risikere å ikke få meg jobb? Eller skal jeg avvente det siden jeg er bra nå, og kanskje (men sannsynligvis ikke!!!) bli en byrde for arbeidsgiver? Jeg valgte denne gangen å ikke si noe. Dette er mitt første møte med arbeidslivet etter endt utdannelse. Jeg synes jeg fortjener en sjanse til å vise hva jeg kan og hva jeg har å gi.” Dette kan sikkert mange kjenne seg igjen i.
- I en ideell verden tror jeg mest på åpenhet. Samtidig må man bruke åpenheten med fornuft, og ikke risikere å miste jobbmuligheter, selv om man ikke helt vet hva fremtiden vil bringe. Ingen vet jo faktisk det, sier Thor Simonsen, HR-direktør i ManpowerGroup, i en artikkel på msnytt.no.
Be om hjelp
NAV er ikke bare en støttespiller for den ansatte, men også for bedriften. Mange gode hjelpemidler finnes der ute, og det er i både din egen og arbeidsgivers interesse at du får nødvendig tilrettelegging. Kanskje er fysioterapi eller nedsatt arbeidstid det som må til for at du skal yte ditt maksimale. For å slippe å begynne ”på nytt” hver gang du kontakter NAV, kan du høre om du kan få én fast kontaktperson som kjenner din historie og dine behov. Dere definerer sammen kortsiktige og langsiktige mål.
Det er forståelig at helsetilstand innimellom kan gå på selvtilliten løs, men ikke å se på deg selv som en byrde. Det skal du ikke, for du er mye mer enn sykdommen eller diagnosen din! Har du fått jobben, har du arbeidsmiljøloven i ryggen. Kjenn dine rettigheter. Universell utforming trekkes inn i stadig flere lover og forskrifter.
Skap et nettverk
Det kan være fruktbart å dele råd og tips med andre i samme situasjon. Ikke minst kan du bli inspirert. Kanskje kan du få vite om jobber eller arbeidsplasser som er spesielt godt egnet for deg.
Husk: er arbeidsevnen din redusert til 50 % i alle typer jobber på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP). Det må foreligge en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen gjennom behandling, tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er da å skaffe eller beholde jobb i løpet av den tiden du mottar AAP.
I fjor høst lanserte NAV Arbeidsforberedende trening (AFT). For noen kronisk syke med hull i CV-en kan det være en vei ut av trygdeapparatet.