Når du tråler jobbannonser eller skriver søknader, hvor mange ting er det ikke som får deg til å utsette det du egentlig har bestemt deg for å gjøre? Prokrastinering, eller kronisk utsettelsesatferd, er så utbredt i vår digitale og pressede hverdag at vi nesten glemmer dens skadevirkninger. Kanskje er det også en medvirkende årsak til at du ennå ikke har skaffet deg jobben du vil ha?
– Skal vi være ærlige, er prokrastinering noe vi alle gjør. Selv den mest dedikerte jobbsøker kan prokrastinere, av diverse grunner, skriver Idealist Careers-blogger Alyson Weiss. Ikke rart, når stadig mer kriger om vår oppmerksomhet, og fristelser er tilgjengelige døgnet rundt. Uvanen har mange med seg fra studenttilværelsen.
– Forskning viser at mellom 50 og 95 prosent av alle studenter utsetter for mye, og det gjør at prokrastinering gjerne omtales som «the student syndrome», sier professor ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal, i en artikkel på forsking.no. Han forstår at mange studenter kan få et kick av skippertaksmetoden, men at det som oftest kun blir et selvbedrag. I 2014 var han med på å publisere en studie med norske studenter, der velvære og helse ble målt. Studentene som utsatte, hadde flere negative opplevelser i livet. De som prokrastinerer mest, er gjerne de som er mest impulsive.
Vi mennesker har ulik grad av selvkontroll, og det finnes ingen trylleformel som gjør deg til en topp motivert, aldri tidssløsende jobbsøker. Her er imidlertid noen tips til hvordan du kan takle utsettelsestrangen og bli mer effektiv.
1. Identifiser problemet
Det aller første du må gjøre er å finne ut hva som holder deg igjen. Er det noe du er redd for? Er det noe du bevisst eller ubevisst unngår? Kanskje ser du noen mønstre. Prokrastinering betyr ikke at du er lat, det kan hende du gjør andre produktive ting i stedet for å søke jobb. Problemet er at du lar en type frykt (for å mislykkes, avvises, forbli arbeidsledig etc.) hindre deg i å utføre en oppgave du må få gjort.
Den amerikanske psykologen Bill Knaus, forfatter av bøkene End Procrastination Now og Fearless Job Hunting, kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å kutte prokrastineringstanker fra jobbsøkerprosessen. I et vanskelig arbeidsmarked er det lett å tenke at det ikke er noen vits å søke jobber (men det er det alltid, selv om det iblant tar lang tid å få napp). Denne tankegangen gjør det lett å gi opp, mener Knaus. Mange bruker tiden på å lese stillingsannonser, som er enkelt og ufarlig, og forteller seg selv at de trenger flere ferdigheter for den og den jobben, og dermed må vente med å søke. Eller at de klarer seg med arbeidsledighetspenger, og ikke har hastverk. Dette blir fort et selvoppfyllende profeti. Knaus skriver at det beste er å la seg styre av realistisk optimisme, i motsetning til en falsk optimisme som lar deg sitte på hendene og tenke "mañana". Ikke aksepter dine egne falske unnskyldninger. Ikke sjelden vil du komme med en rasjonell forklaring på utsettelsen, men innerst inne vite at det er dumt. Da kommer angeren og selvbebreidelsen og ødelegger for den positiviteten som trengs i den krevende prosessen det er å søke jobb.
2. Kvitt deg med fysiske distraksjoner
Kanskje lettere sagt enn gjort, men her må du selv identifisere hva som forstyrrer (du trenger ikke skru av musikken om du jobber godt med musikk). Lukk nettleseren, slå av ting som piper, skru av automatiske nedlastninger osv. Kanskje holder det ikke å ha telefonen på lydløs. Gjem den i et annet rom, så du ikke kaster blikk på den. Mange tenker at de er flinke når de multitasker, og skryter gjerne av det, men det er tross alt slik at vi ikke klarer å gjøre mer enn én ting av gangen med 100 % fokus.
3. Jobb i bolker
Sett av en viss tid til jobbing (de fleste klarer ikke å konsentrere seg godt lenger enn 30 - 90 min) før du gjør noe helt annet en kort stund. Ikke bli sittende ved pulten og stirr på skjermen. Lag en kopp kaffe, strekk på beina, hent posten e.l.
4. Velg riktig arbeidssted og -rytme
Hva som er riktig sted kan variere med oppgavene. Gå for et sted med minst mulig fristelser. Tenk over når og hvordan du jobber best. På morgenen eller kvelden? Når du har en kaffekopp i hånda eller når du ser frem til en kaffekopp? Med musikk og stemmer i bakgrunnen, eller når det er helt stille?
5. Sett deg mål
Forsøk å gjøre alle oppgavene målbare. Å hige etter perfeksjon over hele linja er ikke et sunt mål, da det vil være umulig å innfri.
6. Bryt oppgavene ned i mindre enheter
Ofte utsettes oppgaver fordi de virker for store. Brytes de ned, får hjernen en kickstart: det blir lettere å komme i gang, lettere å ha oversikt, og du belønnes med å kunne huke av det det du har gjort underveis. Mye mer tilfredsstillende enn om alt er én overhengende kjempeoppgave som virker umulig å gå løs på.
7. Prioriter og ta tiden
Gjør de viktigste oppgavene først, eller eventuelt når du jobber best. Fordel tidsbruken ut fra oppgavenes karakter og vanskelighetsgrad. Hvor lang tid kan du tillate deg å bruke på hver oppgave? Innser du at du var lite realistisk med tidsbruken, er det lov å justere underveis. Bruk gjerne påminnelser slik at du holder tidsskjemaet. Det finnes forskjellige gadgets som kan hjelpe med å organisere tiden, men for noen blir de kanskje et stresselement i stedet. Finn ut hva som funker, og belønn deg selv underveis!
Tar du tak i prokrastineringen, vil det være ekstremt lønnsomt, mener Svartdal:
– Det koster å kronisk utsette, og da snakker vi ikke bare om personlige kostnader for den som utsetter. Det å få bukt med problemet før det utvikler seg til angst og depresjon, vil gi besparelser for samfunnet.