Enten du er i ny eller gammel jobb, er sjef eller ansatt, så er det viktig å huske på at kreativiteten påvirker trivsel og sykefravær. Slik kan du styrke den.
Vær visuell
Annerledes verktøy er spennende. Å visualisere (eller audiovisualisere) er ofte veldig virkningsfullt. Bruk en tavle eller flip-over og drodle i vei. Man kan godt ha et eget idérom på arbeidsplassen (sitt ihvertfall et annet sted enn dere pleier), eller dra på en inspirasjonstur. Bruk penn og papir fremfor pc.
Bort med regler
Det finnes mange såkalte kreative metoder. Brainstorming, eller idémyldring, er en slik. Skal du idémyldre med kollegaer, så unngå å lage regler for hva som er brukbare tema eller lov å si. Eneste regel er å unngå ”men....”, ”vi kan ikke...” osv. Spinn videre på noens idé i stedet for å forkaste den (”ja, og så kan vi...”). Skal møtet bli fruktbart, må man prøve å se bort fra hierarkiet i bedriften, og tenke at alle har noe å bidra med. Nytenkning fungerer mest ved tverrfaglig samarbeid. Både eksperter og ikke-eksperter, samt mennesker i ulike stillinger, rådes til å jobbe sammen fremfor å deles opp i en slik prosess.
Unngå å låse deg til de vanlige begrensningene som budsjettrammer osv. med én gang. Store tanker er lov (”tenk om vi kunne...!”). Det er imidlertid lurt å ha klart for seg hva som er formålet med idémyldringsmøtet (hvordan øke omsetningen, hvordan bedre arbeidsmiljøet etc). Hva skal man løse og ikke løse? Er møtedeltakerne i tvil om det overordnede man ønsker å oppnå, er det vanskelig å komme med gode idéer.
Gjør det til en lek
På neste møte kan alle for eksempel skrive en tilfeldig idé på en lapp og legge på midten av bordet. Eventuelt kan alle bytte roller: ”hva ville du gjort med det problemet hvis du var meg?” Bruk humor. Med en lett og god stemning blir ikke folk redde for å lufte ting. Latter avvæpner. Dersom alle tør å gå ut av komfortsonen og være nysgjerrige, skaper det positive ringvirkninger. I neste omgang vil det å måtte gi konstruktive og konkrete tilbakemeldinger gjøre de involverte til bedre idéutviklere.
Kanskje er dere så heldige å kunne hente en person utenfra som sparringspartner på et idémyldringsmøte. En person som ikke er fagekspert kan komme med helt andre innspill, noe som er verdifullt om man prøver å tenke nytt. Denne personen bringer ikke nødvendigvis de gode idéene, men kan endre perspektivet. Kanskje stiller vedkommende de åpenbare spørsmålene som anses som besvart blant faggruppen, og som ingen har tenkt på at det kan finnes andre tilnærminger til.
En nyansatt kan i utgangspunktet ha samme funksjon. Problemet er bare, ifølge Stig Hjerkinn Haug i Stig og Stein Idélaboratorium AS, at mange som begynner i ny jobb arver bedriftens eksisterende rutiner. -Nyansatte ser ting annerledes, og kan tilføre bedriften mange nye idéer og løsninger fra tidligere erfaringer, sier han i en artikkel i Ledernytt. Ansvaret ligger med andre ord hos sjefen, som må åpne for at nye tanker slipper inn.
Ikke sensurer
Skriv ned absolutt alt. Ingenting er for lite eller for stort, som klisjéen sier. Først når forslagene ebber ut kan man begynne å stryke og prioritere.
– Felles for idèødeleggerne er at de møter idéer med argumentasjon, de kveler idéen i fødselen. Kreative miljøer kjennetegnes ved at alle idéer blir møtt med positive holdninger. Det viktigste er å aldri si nei i den fasen der man skal skape. Selve prosessen med å avgjøre hvor gode idéene er kommer senere, sier Hjerkinn Haug.
Det vanskeligste med å idémyldre er ofte det å få ballen til å rulle. Det man noterer i starten virker kanskje tåpelig, men kan vise seg å bli gode assosiasjonspunkter. Til slutt kommer man som regel over en slags bøyg. Plutselig kan ett ord avle en mengde nye idéer.
Ta mentale pauser
Ikke hold på for lenge. Ha heller flere korte idémøter enn ett langt, eventuelt legg inn pauser. Trøtte hoder er ikke de mest kreative. Gjør noe helt annet en liten stund (strekk på dere, les i en avis), og kom sammen igjen. Det er heller ikke uten betydning hva folk gjør på fritiden. En amerikansk undersøkelse fra 2014 viste at deltakere med kreative hobbyer følte seg bedre i stand til kreativ problemløsning på jobb.
Vær fysisk aktiv
Det spiller ikke så stor rolle hva du gjør, men å være i naturen gir en ekstra effekt. Og det trenger ikke være slitsomt; du kan gå deg kreativ. Hjernen roer seg, og nye idéer kan komme til. Dette er spesielt viktig om du har en jobb hvor du sitter mye stille.
Bruk dine styrker
Det finnes mange stereotypiske oppfatninger av at noen yrker og personer er kreative, mens andre ikke er det. Folk ser iblant ut til å glemme at ansatte med mer analytiske, logikkbaserte arbeidsoppgaver også kan (og bør) bruke sine evner kreativt. –Faktum er at skal man være dyktig i hvilket som helst fag, trenger man kreativitet. Kreativitet kan beskrives som en ”muskel” som må trenes opp. Noen har i utgangspunktet mer talent og en større muskel, men alle kan trene den opp, skriver Erik Lerdahl, professor i kreativitet (dr.ing.) i en artikkel i Lektorbladet.
Til slutt: God idéutvikling er lønnsomt, utvikler samarbeidsevnen og øker lagfølelsen. Dersom man skal lykkes med den kreative prosessen, så må man sette av tid til den. Da må det åpnes for bolker der folk har mulighet til å gå fra sine rutinemessige plikter og oppgaver. Det kan være til faste tider på jobben, men også på fredagspils. Dessuten er det viktig at noen av idéene faktisk implementeres, dersom folk ikke skal miste motivasjonen (og dermed evnen til å komme med nye idéer). Arbeidsgivere: tenk på dette før den kreative frustrasjonen gjør at gode medarbeidere forlater dere og blir gründere i stedet.
Lykke til!