Fikk du plutselig lyst til å begynne på din gamle arbeidsplass igjen? Det blir stadig mer akseptert å være en såkalt bumerang-ansatt. De finnes i alle aldre, på alle fagområder og på ulike stadier i karrieren. Arbeidsgiver kan nyte godt av at risikoen for feilansettelser blir mindre, og kostnadene ved rekruttering lavere.
I lang tid har blomsterbuketten og kakestykket på avskjedsdagen representert et endelig farvel på mange arbeidsplasser. Ikke sjelden står noen igjen med følelsen av illojalitet når de siste håndtrykkene er gjort. Men i dagens arbeidsmarked kan det godt hende at man møtes igjen, og med riktig strategi og innstilling kan det være bra for alle parter.
Når noen slutter, er det ”no hard feelings”, mener KPMG, som har satset målrettet på å rekruttere tidligere ansatte. Bedriftens HR-sjef, Vivi Kristensen, utdyper i en artikkel på e24.no:
– Det er selvsagt synd at flinke folk med stor kompetanse, som vi har investert mye i og hadde store planer for, slutter. Men ytterligere kompetanseutvikling kan også skje utenfor KPMG, sier hun.
En studie utført av den internasjonale arbeidslivsmotoren Kronos viser at arbeidsgivere er mer positive til bumerang-trenden enn tidligere. Den kan synes som en del av en bredere samfunnsutvikling preget av fleksibilitet og gjennomstrømming. Mange bumeranger finner tilbake til eks-jobben gjennom alumni-nettverk og sosiale medier. Her er noen tips fra blant andre den amerikanske forfatteren og foredragsholderen Karen Dillon:
Introduser deg på nytt
Det kan være flere grunner til at du vil tilbake. Kanskje du har innsett hvor bra arbeidsmiljøet var, og savner det. Kanskje du fikk et fantastisk tilbud, men at det ikke ble helt som du hadde tenkt. Forhåpentligvis kommer du tilbake i en høyere stilling, og bør fremstå som mer ”senior” i organisasjonen enn sist, sier Karen Dillon i en artikkel på Harvard Business Review.
Vær positiv
Vær oppriktig når folk spør om fortiden, men stopp i tide. Ingen har lyst til å høre om hvor ille det var i bedriften da du sluttet der. Behold integriteten når du svarer, og snakk heller ikke negativt om bedriften du forlot. Når folk ber om råd innenfor områder du har blitt god på, tilby å hjelpe. Du kan få et energikick av å slutte i en jobb, men også av å komme tilbake.
Juster forventningene
...både forventningene kollegaene har til deg, og de du selv har. Da du forlot bedriften, hadde folk en viss oppfatning av hvem du er. Vis at du har modnet og vokst mens du har vært borte. Spesielt hvis du kommer tilbake i en sjefsstilling, er det en fordel at du er en bedre versjon av deg selv enn sist. Husk at det også kan være mye som har skjedd i og med bedriften i mellomtiden, og at den sannsynligvis ikke er helt slik du husker den. Folk der har også vokst, ansatte har kommet og gått osv. Det er litt som å komme tilbake til hjemlandet etter flere år i utlendighet. Du kjenner igjen mye, men kan lett bli skuffet om ikke forventningene justeres.
– Hvis du har vært borte et år og alt føles som før når du kommer tilbake - da har du brukt det året dårlig! Hele poenget med å prøve noe nytt må jo være å få ny lærdom, tenke nye tanker og se ting med nye øyne. Men nye tanker inn i en godt innarbeidet kultur... Der må man regne med motstand, sier Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi ved BI, i en artikkel i Dagens Næringsliv.
Still spørsmål
Vis interesse for bedriften og hva som har endret seg. Spør om hva som har fungert og ikke, hvilke utfordringer som er de viktigste nå osv., i stedet for bare å anta at du vet best på grunn av dine nye erfaringer. Du skal være en del av fremtiden, og ikke en skygge fra fortiden.
Ikke gjør alt som før
En typisk fallgruve er å ta tilbake akkurat de samme vanene du hadde da du sist jobbet i bedriften. I stedet for å spise lunsj med de samme, utvid nettverket ditt. Tenk: Hvis du var HELT ny, hva ville du gjort? Gjør en innsats for å bli sett på som en ressurs, og aksepter at det kanskje tar litt tid å finne din rolle i gruppa og ditt bidrag til dynamikken.
Erfaringen til Paul Moxnes er at bedriftskultur ofte er så standhaftig at om de samme menneskene fortsatt er der når du starter i din gamle jobb igjen, så vil du falle tilbake i det gamle sporet. Det han kaller ”kvistemaskinen” kommer nemlig og kutter hver gang det vokser opp en ny tanke eller idé. Han mener at endringer i bedriftskultur er mulig (riktignok langsomt), men at de raskt forsvinner hvis personen bak slutter.
Tilby perspektiv
Du må kunne bidra til samtale og løsninger uten at det blir selvskryt. Vær subtil. Dillon foreslår å si ting som ”tidligere har jeg hatt stort hell med denne tilnærmingen” eller ”noe som slo meg på min forrige arbeidsplass var hvor bra vi gjorde dette”. Oppfører du deg hele tiden som om du har sett alt bli gjort bedre før, og nå er tilbake for å fikse opp i kaoset, blir du neppe så populær. Kom med idéer fra utsiden uten å kritisere. Enkelte kollegaer vil nok tenke at noen broer ble brent da du sluttet i bedriften, så du må forberede deg på å måtte gjenoppbygge tilliten hos folk.
For arbeidsgivere kan det by på utfordringer når det virker som om ansatte bruker ”pausen” som et påskudd for lønnsøkning.
– Å gå med på et slikt krav kan i mange tilfeller være riktig, men da sender man samtidig et signal til eksisterende ansatte om at lojalitet ikke lønner seg – noe jeg fraråder arbeidsgivere å gjøre, skriver Hans Petter Stub, partner i kommunikasjonsbyrået Whydentify, i en artikkel på e24.no.
Noe de fleste i kommunikasjons- og rekrutteringsbransjen ser ut til å være enige om, er at arbeidsgivere bør unngå en ”du er død for meg”-holdning når noen slutter. En tidligere ansatt kan senere i arbeidslivet bli en kunde, sjef, samarbeidspartner- eller en du ansetter på nytt. I stedet for å bli skuffet når en dyktig ansatt sier opp; se på oppsigelsen som starten på jobben med å få noen tilbake.